Fem råd før du kjøper din første platespiller
Den første platespilleren bør passe både måten du vil bruke vinyl på, og lydanlegget du allerede har. Her er fem sentrale punkter du bør avklare før du velger modell.

Vinylplater har igjen blitt populære blant både lydinteresserte og et bredere publikum. Mange kjøper plater på konserter, gir dem bort som gaver eller bruker dem som en måte å støtte og vise interesse for artister på. Det er derfor ikke uvanlig å eie flere vinylplater uten å ha en platespiller.
Når samlingen vokser, melder behovet seg gjerne for å kunne spille platene hjemme. Valget av platespiller bør likevel ikke tas helt på impuls. Betjening, materialbruk, konstruksjon, oppsett og tilkoblingsmuligheter har betydning for hvor enkelt det blir å komme i gang, og for hvilken lytteopplevelse spilleren kan gi.
Du trenger ikke begynne med den mest avanserte løsningen. For en førstegangskjøper er det viktigere å finne ut hvilke egenskaper som faktisk er nødvendige. De fem punktene nedenfor gir et praktisk utgangspunkt.
1. Velg mellom manuell og helautomatisk drift
Det første spørsmålet handler om hvordan du ønsker å bruke platespilleren. Vil du at mest mulig skal skje automatisk, eller ønsker du selv å håndtere tonearmen og stiften?
En helautomatisk platespiller er laget for enkel betjening og krever lite av brukeren. Du trykker på Play, og spilleren tar seg av avspillingen. Når platen er ferdig, returneres tonearmen til utgangsposisjonen. Dette kan være et godt valg for den som først og fremst vil høre musikken uten å utføre alle trinnene manuelt.
Manuelle Hi-Fi-modeller har vanligvis en enklere og mer minimalistisk utforming uten slik automatikk. Her må brukeren selv plassere stiften på platen og løfte den av igjen. Det gir mer direkte kontakt med avspillingen og den fysiske siden ved vinylformatet.
Denne typen konstruksjon forbindes også med høyere lydkvalitet og en mer involverende bruksmåte. Til gjengjeld må du være komfortabel med å håndtere tonearmen selv. Valget dreier seg dermed ikke bare om teknikk, men også om hvor aktivt du vil delta hver gang du setter på en plate.
- Helautomatisk: Krever minimal betjening og returnerer tonearmen automatisk.
- Manuell: Du plasserer og fjerner stiften selv, og får en mer fysisk vinylopplevelse.

2. Se nærmere på materialene
Materialene i en platespiller påvirker lydkvaliteten. Sammenhengen mellom konstruksjon og ytelse kan være komplisert, men det finnes et grunnleggende prinsipp som er nyttig når ulike modeller skal sammenlignes: Spillerens kabinett og platetallerken bør være så tunge som mulig.
Tre, stål, aluminium, glass, akryl og trekompositter er blant materialene som benyttes. Plast bør generelt unngås, selv om en spiller med mye plast kan se tiltalende ut. Utseendet alene forteller ikke hvordan konstruksjonen er utført.
Det samme gjelder tonearmen, som er en kritisk del av konstruksjonen rundt pickupen. Også her bør man se etter andre materialer enn plast. Ulike metaller og konstruksjoner i karbon er alternativer som vanligvis gir bedre resultater i denne rollen.
For en ny kjøper kan materiallisten derfor være et nyttig sammenligningsgrunnlag. Undersøk hva selve spillerkroppen, tallerkenen og tonearmen er laget av. En gjennomført konstruksjon med solide materialer er mer relevant enn et design som bare ser avansert ut.
3. Ikke gjør den første spilleren unødvendig komplisert
Vinyl er et analogt medium der lyden leses mekanisk fra platen. Derfor arbeider produsentene kontinuerlig med utformingen av tonearm og drivverk for å forbedre lydkvaliteten. Mer kostbare modeller kan ha avanserte tekniske løsninger som krever omfattende konstruksjonsarbeid.
En tonearm kan for eksempel balanseres ved hjelp av et sammensatt system med motvekter. På enkelte konstruksjoner er motoren plassert separat fra selve spillerkroppen. Slike løsninger krever betydelig kunnskap og erfaring fra produsenten, og finnes derfor ofte på mer avanserte og dyrere platespillere.
Dette betyr ikke at en nybegynner bør starte med komplisert mekanikk. En innstegsmodell i Hi-Fi-klassen kan være et bedre utgangspunkt. Disse spillerne bygger gjerne på enklere og mer pålitelige konstruksjoner som har vært utprøvd gjennom flere tiår.
Resultatet kan fortsatt være svært anstendig lydkvalitet, men uten at den første erfaringen med vinyl blir preget av unødvendig kompleksitet. Målet bør være å finne en spiller som er oversiktlig å bruke, samtidig som den er bygget for ordentlig avspilling.
Det er med andre ord ikke antallet synlige tekniske løsninger som bør avgjøre valget. For den første platespilleren kan en enkel, velprøvd konstruksjon være mer hensiktsmessig enn en avansert modell som krever mer erfaring.

4. Undersøk hvor klar spilleren er til bruk
Platespillere leveres ikke nødvendigvis med samme grad av ferdig oppsett. Mange produsenter vet at ikke alle kjøpere ønsker å montere og konfigurere en spiller fra bunnen av. Derfor leveres de fleste tilgjengelige modeller med en pickup som allerede er montert og konfigurert på fabrikken.
Med en slik løsning gjenstår det normalt bare noen få enkle oppsettstrinn. Disse skal være beskrevet i bruksanvisningen. For en førstegangskjøper kan dette gjøre veien fra utpakking til avspilling betydelig mer oversiktlig.
Det er likevel viktig å kontrollere dette før kjøpet, fordi ikke alle merker leverer platespillerne i samme bruksklare tilstand. Finn ut om pickupen følger med, om den er ferdig montert, og hvor mye konfigurering brukeren selv må utføre.
Dette punktet er særlig relevant dersom du ikke ønsker å sette sammen og justere hele løsningen selv. En tydelig avklaring på forhånd reduserer risikoen for at det dukker opp uventede oppgaver før den første platen kan spilles.
5. Planlegg tilkoblingen til lydanlegget
En platespiller må passe sammen med utstyret den skal kobles til. Det kan være en bærbar høyttaler, en skrivebordshøyttaler, et stereoanlegg eller en annen lydenhet med analog AUX-inngang. Det er imidlertid ikke alltid nok å kjøpe en kabel med riktige kontakter.
Signalet fra platespilleren må konverteres til et vanlig linjesignal. Det krever en phono-forforsterker, også kalt et phonotrinn. Dersom platespilleren har et innebygd phonotrinn, kan den levere et signal som kan brukes med en vanlig analog inngang.
Mangler spilleren innebygd phonotrinn, er ikke det nødvendigvis et problem. Et separat phonotrinn kan kjøpes og plasseres mellom platespilleren og resten av lydanlegget. Phono-forforsterkere er dessuten ofte integrert i Hi-Fi-forsterkere, AV-receivere og enkelte aktive høyttalere.
Før du bestemmer deg, bør du derfor undersøke hele signalkjeden:
- Har platespilleren et innebygd phonotrinn?
- Hvis ikke, finnes det et phonotrinn i forsterkeren, AV-receiveren eller de aktive høyttalerne?
- Hvis ingen av enhetene har dette, må du planlegge for et separat phonotrinn.
Ved å avklare tilkoblingen på forhånd unngår du å stå med en ny platespiller som ikke kan kobles direkte til utstyret du har. Dette er særlig viktig dersom planen er å bruke en vanlig AUX-inngang.
Many record players are ready to go out of the boxEn praktisk sjekkliste før kjøpet
Den første platespilleren trenger ikke være komplisert, men den bør være valgt med omtanke. Begynn med å avgjøre om du ønsker automatisk komfort eller manuell betjening. Se deretter på materialene i kabinett, platetallerken og tonearm, og vurder om konstruksjonen er passende for en ny bruker.
Kontroller også hvor mye av spilleren som er ferdig montert og konfigurert fra fabrikken. Til slutt må du forsikre deg om at platespilleren kan kobles til lydanlegget, enten via et innebygd phonotrinn eller gjennom en ekstern eller integrert phono-forforsterker.
Når disse fem punktene er avklart, blir det enklere å velge en modell som både er praktisk å komme i gang med og egnet for vinylsamlingen du ønsker å spille.
If you are a beginner at turntables, make sure not to purchase the most complex record player